Fra TRADMUNNSPILL – TRADITIONAL SCANDINAVIAN HARMONICA, Vol.2. John Erik Hammarberg, svensk riksspelmann, spiller Slengpolska fra Jemtland. Utgivelsene er ute digitalt fra 01.12.2019 på spotify, Tidal, amazon etc etc etc… Tre utgivelser som dokumenterer den skandinaviske munnspilltradisjonen, folkemusikk som er lite kjent og lite bevart.
Gruppa er fra Odda, og ble stiftet i 1954. Avsluttet i 2013. Antall ved oppstart var 4 medlemmer. Alle 4 spilte munnspill. No er det dessverre ingen gjenlevande i gruppa. Åge Lund gikk bort i 2013, Tor Rønhovde i 2021, og Ernst Eide 2022 ca. 4. mann i org besetning. Lasse Lægreid døde på 80-talet.
Det finnes noe historikk på internett , https://oddajangen.wordpress.com/2014/11/06/hohner-boys-fra-egne-hjem/. HB har også spilt inn en CD med 5 melodier.
Plate innspilt i studio i Granvin noen få år før de ga seg, rundt 2010.
Denne låten har vi fra en lydkassett som Jan Borset har spilt inn med Ola Kulseth. Med noen forskjeller i første veket, er det samme låten som i Selbu går under navnet Ekerlekinj. Ellers er den samme melodien brukt under navnet Reinlender nordafjells, da med et tredjevek i tillegg. Munnspillet er et Hohner Marine band 365/28 i C-dur med fire oktaver kjøpt på ei musikksjappe i Bismarc i Nord-Dakota for en neve dollars. I tillegg den alltid trofaste Saltarelle torader og en sokkelest som tramper takta.
Buskas ønsker å slå et slag for buskspillets plass i musikklivet. Buskspill er å møte folk som spiller et musikkinstrument og slå av en slått – i hverdag eller fest.
I utgangspunktet er undertegnede bluesmunnspiller (fortrinnsvis på diatonisk munnspill) med stor respekt for norsk og nordisk tradisjonsmusikk.
Jeg vet godt hvor mange lag av subtil musikalsk informasjon kan som ligge i tilsynelatende enkle valser, polser, masurkaer, polkaer og andre folkedanser. Dertil kjenner også inngående til det noe uforløste forholdet mellom begrepene “folkemusikk” og “gammeldans” her hjemme, og likeså det kompliserte forholdet mellom begrepene “folkemusikk” og “populærmusikk” over hodet. Således har jeg lengre tid kviet meg litt for å se nærmere på dette repertoaret både av respekt for selve håndverket og de utøverne som har viet flerfoldige år til tradisjonsfordypning. Her tenker jeg spesielt på utøvere som salige Skogsbylasse og Johan Kjeverud likesom nålevende veteraner som John Erik Hammarberg og Einar Eimhjellen.
Når det er sagt, var det min gode venn og musikalske sparringspartner Tor Einar Bekken som egentlig fikk meg til å begynne å leke et slikt repertoar. Gjennom sin upretensiøse og liketil tilnærming til tremolo-munnspillet, har Tor Einar vist vei og senket du musikalske skuldrene mine på dette feltet. Jeg har tentativt begynt å jobbe med materiale fra Norge, Sverige og Finland og lastet opp videoer på YouTube og andre sosiale medier. Dertil ønsker jeg særlig å se nærmere på mulighetene for å spille tradisjonsmusikk fra Finnskogen i Hedmark (mine barndomstrakter) på munnspill. Jeg har stort sett prioritert å utforske diatoniske, tremolo- og oktavmunnspill så langt. Mange låter egner seg godt i tradisjonell Richter-stemming (som de fleste spilte i helt til ut på 1970-tallet) kombinert med tungeblokkteknikk for å akkompagnere seg selv. Hvem vet: Kanskje koker jeg opp en soloplate i nær framtid? Men først må jeg fordype meg ytterligere, og det er alltid gøy!
Richard Gjems (1976-) er en av de mest profilerte og mangfoldige munnspillerne i Norge, og har vært aktiv på musikkscenen siden slutten av 1990-tallet. Han har blant annet spilt med alt fra bluesstørrelser som Rusty Zinn, Big Bill Morganfield, Kid Ramos, Gary Smith, Taildragger og Bill Sims til norske artister som Steinar Albrigtsen, Stein Torleif Bjella, Knut Reiersrud og DumDum Boys, samt medvirket på et utall av album og soundtrack innen ulike genre. Hans tre album med pianisten Tor Einar Bekken – Songs From A Forest (2009), Slaveriet (2013) og Spell (2018) – beveger seg i grenselandet mellom blues, jazz og folkemusikk, og har høstet gode kritikker her hjemme så vel som i utlandet.
Tradisjonsmusikk er et vidt begrep. For oss betyr det først og fremst at vi ønsker å ta fram glemte munnspilltradisjoner fra Norge og Sverige. Fordi munnspillet i stor grad har gått for å være mer en leketøy enn et brukbart instrument, så har ikke munnspillmusikken blitt tatt vare på slik som for eksempel fele-, trekkspilltradisjoner.
Likevel finnes det opptak både i arkiver og private gjemmer som venter på å bli tatt i bruk igjen. Munnspillet er et lite og enkelt, men samtidig svært mangfoldig og spennende instrument, som egner seg godt i sosiale lag både i hverdag og fest. Det sies at det finnes flere munnspill i verden enn det finnes instumenter av alle andre slag til sammen. Om det stemmer, så er det nok mange som ligger i skuffer og skap uten å bli brukt. La deg inspirere til å spille munnspill!