Tradmunnspill Trondheim (tidligere Trondheim Munnspillklubb) er en kjerne på ca 10 aktive medlemmer som samles hver 14. dag for å spille. Låtene er folkeviser, salmer og annen tradisjonsmusikk, mest fra Trøndelag og Nord-Møre, samt noe svensk og irsk. Øvingene finner sted i heimen til medlemmene, så det går på skift hvem som holder hus og kaffemat. Laget stilte i år på Trøndelagskappleiken på Oppdal (FolkOrg) første helga i februar med Styggen på låven og Rostadvalsen.
Dokumentar om hvordan munnspillet har blitt brukt til forskjellige musikk stiler.
Filmen er full av filmklipp med kjente munnspillere som forklarer og demonstrerer.
I utgangspunktet er undertegnede bluesmunnspiller (fortrinnsvis på diatonisk munnspill) med stor respekt for norsk og nordisk tradisjonsmusikk.
Jeg vet godt hvor mange lag av subtil musikalsk informasjon kan som ligge i tilsynelatende enkle valser, polser, masurkaer, polkaer og andre folkedanser. Dertil kjenner også inngående til det noe uforløste forholdet mellom begrepene “folkemusikk” og “gammeldans” her hjemme, og likeså det kompliserte forholdet mellom begrepene “folkemusikk” og “populærmusikk” over hodet. Således har jeg lengre tid kviet meg litt for å se nærmere på dette repertoaret både av respekt for selve håndverket og de utøverne som har viet flerfoldige år til tradisjonsfordypning. Her tenker jeg spesielt på utøvere som salige Skogsbylasse og Johan Kjeverud likesom nålevende veteraner som John Erik Hammarberg og Einar Eimhjellen.
Når det er sagt, var det min gode venn og musikalske sparringspartner Tor Einar Bekken som egentlig fikk meg til å begynne å leke et slikt repertoar. Gjennom sin upretensiøse og liketil tilnærming til tremolo-munnspillet, har Tor Einar vist vei og senket du musikalske skuldrene mine på dette feltet. Jeg har tentativt begynt å jobbe med materiale fra Norge, Sverige og Finland og lastet opp videoer på YouTube og andre sosiale medier. Dertil ønsker jeg særlig å se nærmere på mulighetene for å spille tradisjonsmusikk fra Finnskogen i Hedmark (mine barndomstrakter) på munnspill. Jeg har stort sett prioritert å utforske diatoniske, tremolo- og oktavmunnspill så langt. Mange låter egner seg godt i tradisjonell Richter-stemming (som de fleste spilte i helt til ut på 1970-tallet) kombinert med tungeblokkteknikk for å akkompagnere seg selv. Hvem vet: Kanskje koker jeg opp en soloplate i nær framtid? Men først må jeg fordype meg ytterligere, og det er alltid gøy!
Richard Gjems (1976-) er en av de mest profilerte og mangfoldige munnspillerne i Norge, og har vært aktiv på musikkscenen siden slutten av 1990-tallet. Han har blant annet spilt med alt fra bluesstørrelser som Rusty Zinn, Big Bill Morganfield, Kid Ramos, Gary Smith, Taildragger og Bill Sims til norske artister som Steinar Albrigtsen, Stein Torleif Bjella, Knut Reiersrud og DumDum Boys, samt medvirket på et utall av album og soundtrack innen ulike genre. Hans tre album med pianisten Tor Einar Bekken – Songs From A Forest (2009), Slaveriet (2013) og Spell (2018) – beveger seg i grenselandet mellom blues, jazz og folkemusikk, og har høstet gode kritikker her hjemme så vel som i utlandet.
[parallax-scroll id=”1169″]
Hovedsamlingen for Tradisjons munnspill var i år på Haraset i stange kommune på Hedemarken.
Det var samlet 40 munnspillere fra hele landet og noen fra Sverge, til munnspillkurs/ seminar.
Lokal arrangør var Spelmannslaget Leik på Hamar.
Det jobbes med planlegging av seminar for 2019, sted og dato vil komme så snart det er bestemt.
Om noen har bilder / film fra seminaret på Haraset, trenger jeg mer av det. send til: nett@tradmunnspill.no
Documentary which reveals how the humble mouth-organ has been bent to different forms of music-making, featuring interviews and demonstrations rom the world’s leading players. With over a billion sold, the harmonica, often dismissed as a toy, was the first great democratiser in music creation, and Rory McLeod, Will Galison, Paul Jones, Brendan Power and Charlie Leighton are among those highlighting the instrument’s appeal.
Når vi øver på en melodi, så øver vi ofte inn feil og uvaner som det kan være vanskelig å endre på etter hvert som vi automatiserer dem. Jeg foretrekker å øve inn en enkel versjon av melodien først, uten for mange triller og C-momenter. Når den etter hvert har satt seg og melodien kan spilles uanstrengt i god hastighet, er det tid for å legge inn de vanskelige detaljene. John Erik har mange trille-detaljer i spillet sitt, og jeg ser meg ikke råd for å kopiere det han gjør – kanskje legger han også inn variasjoner fra gang til gang. Mitt mål for øvinga er å finne de trillene jeg syns passer, og som jeg klarer å beherske. I de første taktene i «Slängpolska från Västra Jåmtland» er det mulig å legge inn det vi kan kalle “triller med kjevesleng». De to første kan være trioler, den siste må utføres raskere og blir mer som en forsiring av melodien. Jeg har antydet hva jeg mener på lydfila, se nedafor. Både trioler og forsiring kan utføres ved å bevege kjeven/tunga til høyre. Hvor mange slike triller er det mulig å legge inn i resten av denne låten?
Hovedsamlingen for Tradisjons munnspill var i år på Haraset i stange kommune på Hedemarken.
Det var samlet 40 munnspillere fra hele landet og noen fra Sverge, til munnspillkurs/ seminar.
Lokal arrangør var Spelmannslaget Leik på Hamar. Møtestaden var Haraset i Vallset med frammøte fredag kveld og avslutning søndag ved lunstider. Laurdagskvelden var det fest på samfunnshuset i Vallset med ein times munnspelkonsert før spelmanslaget, trekkspelklubben i Stange og andre spelte opp til danses.
Video: Stein Bjørnsmoen
